Tilbake til start

Aposteltiden og kjennetegn
på vekkelse

Vårt mål er ikke å studere Kirkehistorien. Den er interessant, og det fins mange gode bøker som gir innblikk i Kirkens historie. Vi skal derimot ta for oss vekkelsenes historie. Men før vi tar fatt på det, må vi nødvendigvis klargjøre hva vi mener med vekkelse.

Hva er vekkelse?

Oddvar Tegnander definerer folkevekkelse som ”når en hel nasjon blir oversvømmet av Den Hellige Ånd med et mektig kall til innvielse for de kristne og frelse for de ikke–troende”. (”Folkevekkelse” s. 9)

Nicky Gumbel: ”Vekkelse omfatter mer enn personlig fornyelse. Når enkeltmennesker blir oppmerksomme på Kristi realitet, og denne opplevelsen også deles av mange andre, føler kirken en ny enhet i troen og målsettingen. Når hjertene fylles av Kristi kjærlighet, skapes det dynamikk til en overbevisende evangelisering. Samfunnet vil uunngåelig merke dette inntrykket av fornyelse. Mennesker blir gjenopprettet. Splittede hjem forenes på nytt. Den offentlige moralske standarden heves. Ærlighet og oppriktighet setter sitt preg på dem som styrer.” (”Kommer vekkelsen?” s. 18)

Aposteltiden

Når vi studerer den første kristne menighet i Apostlenes gjerninger, finner vi noen typiske kjennetegn på vekkelse. Dette er kjennetegn som hjelper oss å gjenkjenne fenomenet vekkelse opp gjennom historien.

1. Folket blir berørt
2. Bønn
3. Frimodig evangelieformidling
4. Personlig frelse ved tro
5. Tegn og under
6. Bibelen som Guds Ord

1. Folket blir berørt

For det første ser vi at den første vekkelsen innebar at mange tok imot Jesus, og hele lokalsamfunnet ble preget av det.

Ap.gj. 2,41 ”De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt tre tusen lagt til menigheten.”

Ap.gj. 4,4 ”Men mange av dem som hadde hørt budskapet, kom til tro, og tallet på menn steg til rundt fem tusen.”

Ap.gj. 5,14 ”Flere og flere som trodde på Herren, sluttet seg nå til, menn og kvinner i stort antall.”

Ap.gj. 6,7 ”Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en mengde prester ble lydige mot troen.”

Ap.gj. 5,28 ”…dere har fylt Jerusalem med deres lære…”

Ap.gj. 8,5+8 ”Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus… Det var stor glede der i byen.”

Ap.gj. 17,6 "Disse folkene som oppvigler hele verden, er nå også kommet hit.”

Ap.gj. 19,9 - 10 ”..siden holdt han hver dag samtaler i Tyrannus-skolen. Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, jøder så vel som grekere.”

2. Bønn

Et annet kjennetegn ved vekkelsen i de første menigheten var

Ap.gj.1,14 ”Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønn.”

Ap.gj. 2,42 ”Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene.”

Ap.gj. 3,1 ”Peter og Johannes gikk en dag opp til templet ved den niende time, som er bønnetime.”

Ap.gj. 4,24 ”Da de andre hørte det, forenet de seg alle i bønn til Gud og sa: "Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, ….”

Ap.gj. 4,31 ”Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.”

Ap.gj. 10,9 ”Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time.” (Gud ville utvide visjonen til Peter. Hedningfolkene skulle også inkluderes. Gud talte til Peter mens han var i bønn.)

3. Frimodig evangelieformidling

Gjennom bønn berører vi Guds hjerte. Samtidig berører Gud våre hjerter, og gir en brann for folket.

Ap.gj. 4,13 + 20 ”De undret seg over å se den frimodighet Peter og Johannes viste, for de forstod at de var ulærde lekfolk. De visste også at de hadde vært sammen med Jesus. … Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt."

Ap.gj. 4,33 ”Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.”

Ap.gj. 8,4 ”De som var spredt omkring, drog rundt og forkynte evangeliet.” (For massene)

Ap.gj. 8,35 ”Da begynte Filip å tale, og ut fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham.” (For den enkelte)

Ap.gj. 9,20 + 22 ”Paulus begynte straks å forkynne Jesus i synagogene og sa: "Han er Guds Sønn." … Men Saulus fikk stadig større kraft, og han brakte jødene i Damaskus ut av fatning ved å vise klart at Jesus er Messias.” (De ny kristne forkynte straks evangeliet..)

4. Personlig frelse ved tro

Evangeliet ble forkynt både for massene og for den enkelte. Alltid ble det understreket at hver enkelt sto ansvarlig for å velge Jesus.

Ap.gj. 2,37 - 38 ”Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?" Peter svarte dem: "Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.”

Ap.gj. 4,12 ”Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved."

Ap.gj. 8,35 – 37 ”Da begynte Filip å tale, og ut fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham. Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: "Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?" Filip svarte: "Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje." Da sa han: "Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn."

Ap.gj.11,14 ”Han skal tale ord til deg som gir deg og alle dine frelse.”

5. Tegn og under

Frelsen eller gjenfødelsen var en personlig erfaring. Men også fysiske tegn og under fulgte med apostlenes forkynnelse, og demonstrerte Guds nærvær. Ingen steder i Bibelen antydes det at slike manifestasjoner på Guds nærvær skulle opphøre etter Apostlenes dager.

Ap.gj. 3,1ff Den lamme mannen ved tempelporten ble helbredet.

Ap.gj. 4,30 ”Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved din hellige tjener Jesu navn.” (En del av disiplenes bønn)

Ap.gj. 5,12 - 16 ”Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender. Og alle de troende holdt sammen og møttes i Salomos buegang. Ingen andre våget å være sammen med dem, men folket satte dem høyt. Flere og flere som trodde på Herren, sluttet seg nå til, menn og kvinner i stort antall. De bar til og med de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som bar med seg syke og slike som var besatt av urene ånder, og alle ble helbredet.”

6. Bibelen som Guds ord

I vekkelse utgydes den Hellige Ånd, mange blir frelst, tegn og under skjer. Kilden til dette åndelige livet er Guds Ord. Samtidig er Guds Ord viktig for å lede og korrigere den åndelige bevegelsen som er i en vekkelse.

Ap.gj. 2,16 ”Men her skjer det som profeten Joel talte om: …”

Ap.gj. 2,25 ”For David sier om ham: …”

Ap.gj. 2,42 ”Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, til brødsbrytelsen og bønnene.”

Ap.gj. 3,18 ”Men slik oppfylte Gud det han på forhånd hadde latt alle profetene forkynne, at hans Messias skulle lide.”

Ap.gj. 3,24 ”Alle profetene som har talt, helt fra Samuel av, har forkynt det som skjer i disse dager.”

Ap.gj. 6,4 ”Men vi skal vie oss til bønnen og Ordets tjeneste."

Ap.gj. 6,7 ”Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en mengde prester ble lydige mot troen.”

Ap.gj. 7 Stefanus gikk gjennom hele GT for å vise jødene at Jesus er Messias.

Ap.gj. 15,15 ”Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet: …”

Ap.gj. 17,11 ”Jødene der var mer høysinnet enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det stemte.”

Ap.gj. 19,20 ”Slik hadde Herrens Ord stor framgang og fikk makt.”

Av Tor Arne Larsen