John Bunyan (1628-88)

Oppveksten

John vokste opp hos fattige foreldre. I barndommen hadde han mange drømmer om djevelen og fortapelsen. Dette prøvde han imidlertid å løpe fra i ungdomstiden. Han skeiet ut, og levde tøylesløst i synd. Han unngikk bevisst alt som hadde med kristendom å gjøre.

Det var borgerkrig i England, mellom royalistene og Cromwells hær. Som ung soldat ble han utkommandert til å ta del i beleiringen av en by. En kristen kamerat meldte seg til å ta en av vaktene i stedet for John. Han ble skutt. Dette gjorde voldsomt inntrykk på John. Han fikk gjennom dette en opplevelse av Guds nåde, men allikevel fortsatte han å synde.

Senere ble han gift med datteren til en gudfryktig mann. De var svært fattige. John bestemte seg nå for å forbedre livet sitt. Han ble religiøs. Hver søndag gikk han to ganger i kirken. Der tilba han alt han så: alteret, presten, klokkeren osv. Ellers i uken levde han et lettsindig liv.

Omvendelsen

En dag hørte han en stemme tale til ham: "Vil du forlate dine synder og komme til himmelen, eller beholde dem og komme til helvete?" John Bunyan ble nå vekt opp, men samtidig kom djevelens anklager om at det var for sent for ham å bli frelst. Etter en stund fikk han kontakt med en kristen, som han begynte å lese i Bibelen sammen med. Han forbedret livsstilen sin, noe han fikk andres anerkjennelse for. Dette førte til stolthet, - og hykleri.

Etter et år i en slik tilstand, møtte han noen som var født på ny. Med en gang forsto han at de hadde noe som han manglet. Han gikk nå inn i store anfektelser og grublerier. Spørsmålet om han var utvalgt plaget ham, og han levde i frykt for fortapelsen.

Dette drev ham til å søke Gud, og han fikk endelig en dag en sterk erfaring av Guds kjærlighet. Gjennombruddet kom i 1653. Noe som hjalp ham var bl.a. å lese Luthers vitnesbyrd, som han kjente seg godt igjen i.

Forkynneren

Fra 1654 forkynte John Bunyan evangeliet. Når han forkynte ble han oppmuntret. Han kjente en sterk indre dragning til å forkynne evangeliet både til troende og ikke-troende. Folk kom langveisfra for å høre ham forkynne. Han fikk medlidenhet med folket, og søkte Herren for ord som ved Guds nåde kunne vekke folkets samvittighet. Det skjedde også.

En periode var han stadig plaget av skyldfølelse. Skyldfølelsen kunne knuge ham helt til han sto på prekestolen. Der var følelsen borte, for så å vende tilbake når han gikk ned fra prekestolen igjen. Slik hadde han det i 2 år.

Da fikk han en åpenbaring av Jesus. Dette endret hans forkynnelse. Nå prekte han om det herlige og frigjørende samfunnet med Jesus. Fra nå av forkynte han rettferdiggjørelsen i Kristus med stor kraft.

Hans frimodige forkynnelse vakte stor motstand fra prester og lærere. Han passet hele tiden på ikke å tale imot prestene. Han ville unngå strid, og heller forkynne evangeliet om frelse gjennom Jesu død. "Min oppgave var å bære fram vekkelsens ord. Det holdt jeg fast ved, og det fortsatte jeg med," uttaler han selv om denne tiden.

I fengsel

For sin frimodige forkynnelse, og pga. den vekkelsen som fulgte, ble Bunyan satt i fengsel i 1662. Han ble også dømt til landsforvisning, men ble sittende i fengsel til 1672. Her ble han en tid anfektet av tanken på den lidelsen og den fattigdommen familien hans måtte gjennomgå, men han fant trøst i at den beste beskyttelsen lå i å gå Guds vei. "Dersom jeg våget alt for Gud, så forpliktet jeg derved Gud til å ta seg av mine anliggender."

I fengslet fikk han gunst fra fangevokterne, og han fikk holde møter der. Med stor kraft og frimodighet forkynte han evangeliet for fangene. Etter hvert spredte ryktet seg i byen, og byens folk møtte opp for å høre ham preke. Flere overga seg til Gud, bl.a. fengselsdirektøren.

Mens han satt i fengsel skrev han mange av sine kjente bøker:

"Pilegrims vandring" er oversatt til 108 språk.

"Lov og nåde"

"Bunnløs nåde for den største synder" (selvbiografi)

Han skrev til sammen 60 bøker.

Fri mann

John Bunyan ble frifunnet i 1672. Fra da av forkynte han igjen evangeliet uten opphold. Han samlet store folkemengder. I London fortelles det at han samlet tusener, og blant tilhørerne var både fattigfolk og biskoper. Han talte også i rådhuset i London.

Bunyan tilhørte en gruppe som ble kalt "meeters". De var gjenfødte troende, som praktiserte troendes dåp.

Tidlig i sin forkynnergjerning var han sterkt kritisk til kvekerne, eller en avart av kvekerne som satte Bibelen til side som Guds ord, fordi de bare ville lytte til Åndens indre stemme. Mens Bunyan satt i fengsel fikk han personlig kontakt med flere ledere fra kvekerne, noe som ga ham en større forståelse for Åndens gjerning.

Kilder

John Bunyan: Bunnløs nåde for den største synder, (Selvbiografi - Oslo 1946).

William Deal: John Bunyan, Kjeleflikkeren fra Bedford (Filadelfiaforlaget, 1980)

John Bunyan: Lov og nåde (Oslo, 1954) , Pilegrims vandring (Ansgar, 1975), Den hellige krig (Oslo, 1965)

Av Tor Arne Larsen