John Wycliffe (1320-1384)

Over hele Europa var 1300-tallet en mørk tid. Svartedauden herjet over hele kontinentet, og man regner med at 50 millioner døde i pesten. Svartedauden kom til England i 1348, og tok bort halve befolkningen, 2 ½ av 5 millioner. Skattene til paven og kongen var også med på å utarme befolkningen. Både materielt og åndelig var England i et stort mørke.

”Reformasjonens morgenstjerne”

John Wycliffe kalles ”reformasjonens morgenstjerne”. Han var forløperen for de store reformatorene på 14-15-hundretallet. John Wycliffe var lærer i teologi ved universitetet i Oxford. Denne mannens trosglød og lydighet mot Guds kall ble årsaken til en ny epoke for kristendommen i England. Etter et kraftig møte med Gud, virket han som forkynner i 1370 og 80-årene. Han fikk se rettferdiggjørelsen av tro alene, lenge før Luther.

Dette frigjørende budskapet kunne ikke Wycliffe holde for seg selv. Med glød og hengivenhet forkynte han evangeliet, og han advarte folk mot å søke frelse ved egne gjerninger. Ivrig studerte han Bibelen, og der fant han mye som ikke som ikke stemte med den kristendomsoppfatningen som var i tiden. Bl.a. forsto han at det er Kristus som er menighetens hode, og lederne måtte være innsatt og salvet av Gud for å kunne lede andre. Dette førte naturligvis til konflikt med pavekirken. Wycliffe mente at Gud hadde betrodd hjorden til hyrdene for at de skulle gi den mat, ikke for at de skulle flå den.

Guds Ord til folket

Wycliffe innså også hvor viktig Bibelen er for en kristens liv. Når den Hellige Ånd åpenbarer ordet for den troende, blir det ord til liv. Han forkynte også at enhver kristen er prest, og derfor har et ansvar for å spre kjennskap til Guds Ord. Alle læresetninger som ikke stemmer overens med Bibelen ble forkastet. Wycliffe oversatte derfor Bibelen til engelsk. Dette vakte sterke reaksjoner fra kirken. Biblene ble brent, men folket hadde fått kjærlighet til Ordet. Derfor skrev de av Bibelen, og 170 slike avskrifter er bevart helt til vår tid. Det viser at denne Bibelen fikk en betydelig utbredelse, til tross for at boktrykkerkunsten ennå ikke var oppdaget, og det kostet om lag 6 månedslønninger å kjøpe en kopi av Bibelen. John Wycliffe skrev om Skriftens autoritet:

”Skriftens autoritet overgår fullstendig ethvert annet skrift, hvor autentisk det enn måtte være, fordi Jesu Kristi autoritet fullstendig overgår hele menneskeheten.”

”Skriftens autoritet er uavhengig av all annen autoritet, og har forrang foran ethvert annet skrift, særlig bøkene til kirken i Rom.” (”De Veritate Sacrae Scripturae”)

Lollardene

Mange frie menigheter ble opprettet i kjølvannet av Wycliffes tjeneste. De troende møttes om natten i det skjulte, i staller osv, for å lese og memorere Guds Ord. Vandrepredikanter dro fra sted til sted med evangeliet. Disse ble kalt "lollarder" (=ugress) av motstanderne. De var fattige predikanter som levde av menighetenes gaver. 20 år etter Wycliffes død var det 50 000 lollarder bare i London. En samtidig skribent skriver at "annenhver jeg møter er lollard".

Forfølgelser

I 1400 ble det utstedt et pavelig kjetterband mot lollardene, og en stor forfølgelse begynte. Mange led martyrdøden, og menighetene ble systematisk forfulgt. Det er historier om barn som måtte tenne på bålet hvor foreldrene ble brent. Mer enn 40 år etter sin død ble Wycliffes ben gravd opp og brent. Wycliffes og lollardenes motto var: "Kjemp for sannheten inntil døden, og Gud Herren skal stride for deg." Men all motstand greide ikke å slokke den ilden som var tent. Dette var kristne som med fare for sitt liv frimodig sto på skansene. De brakte Guds Ord og Guds lys inn i det åndelige mørket som rådet i England og Europa. En ny tid var på vei.

Av Tor Arne Larsen