Smith Wigglesworth (1859-1947)

Oppvekst

Smith Wiggleswort ble født i Menston, en liten landsby i Yorkshire i England. Foreldrene var fattige. Derfor måtte han allerede som 6-åring arbeide på en nabogård. Da arbeidet han 12 timer per dag! 7 år gammel begynte han å arbeide på en fabrikk 6 dager i uken, 12-14 timer hver dag. Gjennom dette lærte Smith disiplin, og arbeidsomhet. Disse holdningene av pålitelighet og samvittighetsfullhet, kom til stor hjelp senere, da han tok ansvar for de oppgavene Gud ga ham.

Hans møte med kristendommen

Smiths foreldre var ikke kristne, men bestemoren var en troende. Da han var 8 år gammel, tok bestemoren ham med til et Wesleyansk møte. Han lengtet etter Gud, og i slutten av møtet danset menigheten mens de sang om Guds lam og korsets blod. Han beskrev senere det som skjedde med ham:

"Plutselig så jeg at Jesus døde for meg. Plutselig ble jeg klar over at han bar mine synder. Jeg løftet mitt hjerte mot ham, og jeg visste at jeg var født på ny."

Sjelevinneren

Straks ble han en sjelevinner. Den første han vant for Gud var sin egen mor.

Smith Wigglesworths fremste mål var å vinne mennesker for Gud. Denne lidenskapen hadde han allerede som en ung gutt. Han vitnet ofte for skolekameratene sine, men ikke alltid med visdom. Men han var oppriktig.

Da han var 13 år gammel, flyttet familien hans til Bradford.

Som 16-åring begynte han innen Frelsesarmeen, et arbeid som William Booth nylig hadde grunnlagt, og som spredte seg med stor fart. Her lærte han mye om sjelevinning, og i bønnemøtene opplevde de Guds mektige nærvær. Flere falt i gulvet under Guds kraft. Mens han var med i Frelsesarmeen, brukte han lørdagsnettene til å be om 50-100 menneskers frelse hver uke. Senere kommenterte han dette slik: "og vi visste at vi ville få dem."

20 år gammel flyttet han til Liverpool, hvor han brukte fritiden til å evangelisere blant fattige barn. I helgene samlet han de fattige barna. Han brukte lønningene sine til å dekke deres fysiske behov så godt han kunne. Deretter vitnet han for dem om Jesus. Det var aldri en helg uten at minst 50 barn ble født på ny.

Smith Wigglesworth var stadig oppmerksom på behovene til de han møtte. Han kunne sitte i en park og se gamle mennesker slite seg opp lange trapper. Da spurte han: "Er du rede til å dø?" Eller han kunne møte et par som gikk langt fra hverandre, og spørre: "Hva er galt, har dere kranglet?" Hans vennlighet og oppriktighet skapte kontakt, og han ledet mange til Gud på denne måten.

Tjenesten i Bradford

3 år senere dro han tilbake til Bradford, hvor han startet sitt eget rørleggerfirma. Der giftet han seg med Polly. I begynnelsen var hun predikanten, mens han drev personlig evangelisering. De holdt møter i en del av byen som fra før ikke hadde noen kristen virksomhet.

Polly betydde mye for Smith. Hun var kvikk og glad, og sørget for mye glede og liv i hjemmet. En periode var Smith veldig opptatt med arbeidet, og ble åndelig sløv. Polly var hele tiden brennende, og en kveld kom hun sent hjem fra et møte. Smith ble sur for dette, og sa at han som mann ville nekte henne å komme så sent hjem. Frimodig svarte hun at om han var hennes mann, så var Jesus hennes Herre. I sinne låste Smith henne ute, men hun løp raskt rundt huset og inn en annen dør. Hun møtte ham med sin glade latter, og dermed var spenningen utløst. Snart var Smith i brann for Jesus igjen også.

Alltid når han var hjemme hos mennesker og arbeidet, vitnet han frimodig om Jesus. Slik fikk han lede mange til Jesus. Også i fritiden vitnet han, og han ba alltid om at Jesus skulle lede ham til mennesker som lengtet etter Gud. En dag følte han seg ledet til å vitne for en som kjørte en hestekjerre. Han satte seg ved siden av ham, men ble bryskt avvist. Men han følte Herren ville han skulle snakke med denne mannen, derfor fortsatte han frimodig. Til slutt overga mannen seg til Jesus, og Smith hoppet ut av kjerra igjen. Sener fikk han høre at dette var siste turen han var ute. Han ble syk og døde samme natten, men med visshet om at han tilhørte Jesus.

Helbredelsestjenesten

Hver uke var han på forretningsreise i Leeds. På en av disse reisene, oppdaget han et møte der de forkynte guddommelig helbredelse, og han så mennesker bli fysisk helbredet ved Guds
kraft. Nå begynte Wigglesworth å oppsøke syke i Bradford og oppmuntret dem til å reise til Leeds. Han betalte selv reisen for dem. Mange ble helbredet, men selv våget han ikke å be for syke.

En dag fortalte lederne i Leeds at de skulle på en konferanse. De lurte på om Wigglesworth kunne ta ansvaret for møtet mens de var borte. Etter en kort tale, kom ca 15 fram til forbønn. Han beskriver det som skjedde:

"En av dem var en mann fra Skottland som humpet seg fram på krykker. Jeg ba for ham, og han ble momentant helbredet. Ingen ble mer overrasket enn meg!"

Etter hvert begynte Wigglesworth å be for syke også hjemme i Bradford. Han ble bl.a. oppsøkt av en fortvilet mann som ville han skulle komme og be for hans dødssyke kone. Han tok med seg en virkelig "bønneraser", og dro hjem til mannen. Først ba denne "bønneraseren" om at Gud måtte styrke mannen etter at kona døde. Bønnen var så full av vantro at Smith tilslutt skrek at han måtte stanse. Deretter ba ektemannen med like mye vantro. Også han fikk Smith stanset. Han hadde med seg en oljeflaske, og tømte hele innholdet over den dødssyke dama. Da fikk han se Jesus i et syn ved enden av sykesenga. Han kunne aldri glemme smilet i ansiktet til Jesus. Guds kraft kom over den syke, og hun reiste seg opp helt frisk. Etter dette fødte hun flere barn, og overlevde mannen sin med mange år.

Prøvelser

Wigglesworth møtte stor motstand fra tidligere venner, fordi han forkynte guddommelig helbredelse. Verre ble det når han selv falt syk sammen under et friluftsmøte, og måtte bæres hjem. Han ble verre og verre, og da de til slutt tilkalte lege, konstaterte han en alvorlig blindtarmbetennelse. Legen sa det var for sent å operere, og at Wigglesworth kom til å dø. Da kom en eldre kvinne og en ung mann til ham. Den unge mannen ropte: "Kom ut Satan, i Jesu navn!" Wigglesworth følte seg bedre, sto opp og gikk på jobb. Da legen kom tilbake på ettermiddagen og hørte det, sa han til Polly: "Da kommer de tilbake med et lik!" Men han var helbredet.

Åndsdåpen

I en tale uttalte Wigglesworth følgende:
"Om du virkelig er fylt av med den Hellige Ånd, vil du kunne utrette mer på ett år, enn du vil kunne gjøre på femti år uten Åndens hjelp."

Høsten 1907 var Barratt fra Norge på besøk i Sunderland, hos statskirkeprest Alex. Boddy. Den Hellige Ånd falt, og her startet pinsevekkelsen i England. Fra hele England strømmet folk til Sunderland for å bli fylt med Den Hellige Ånd. En uke etter at Barratt var dratt tilbake til Norge, kom også Wigglesworth til Sunderland. Han lengtet etter Gud, men var overbevist om at han allerede var åndsdøpt. Han sier selv at han laget slik uro i møtene, at folk til slutt ønsket at han ikke hadde kommet dit. Han diskuterte stadig med de andre, men siste kvelden var han desperat lengtende etter Gud. Han var på møtet, men falt ikke til ro. Etter møtet oppsøkte han Boddy privat. Han var ikke hjemme, men fru Boddy la hendene på Wigglesworth og ba om at han måtte bli døpt i Den Hellige Ånd. Straks falt ilden. Fru Boddy ble opptatt med noen andre gjester som kom, og mens han var alene med Gud, fikk han en åpenbaring av det tomme korset og den oppstandne Kristus på tronen. I et brev til Boddy skrev han 14 dager senere:

"Det er over min evne å forklare disse herlige øyeblikkene. Da jeg ikke kunne finne ord for å uttrykke meg med, fylte en uimotståelig kraft meg og rørte ved hele mitt vesen, inntil jeg til min store overraskelse oppdaget at jeg talte tydelig i andre tunger. Etter dette fylte en brennende kjærlighet til alle og enhver min sjel."

Da han kom hjem, møtte han en mer enn skeptisk kone. Hun menet hun var like full av Guds Ånd som ham. Hun hadde prekt i 20 år, mens han satt ved siden av. Neste søndag skulle han få preke, slik at hun kunne høre om det var noe i dette. Søndagen kom, og Polly satte seg på bakerste benk, demonstrativt og full av skepsis.

Smith fikk teksten idet han gikk opp de tre trappetrinnene til plattformen. Han talte med en autoritet og flyt som aldri før, og Polly ble mer og mer urolig. Til slutt sa hun med høy røst: "Dette er ikke min Smith, Herre!" Etter talen reiste misjonssekretæren seg og sa at han ville ha det samme som Smith. Da han skulle sette seg igjen gikk han rett i gulvet. Det samme skjedde med sønnen til Smith, og snart etter lå 11 personer på gulvet fulle av Den hellige Ånd. De talte i tunger og lo av glede. De nærmeste dagene ble hundrevis fylt med Den Hellige Ånd og talte i tunger.

Utallige beretninger om helbredelser og vekkelser

Smith Wigglesworth gikk nå inn i en ny og sterkere fase. Vitnesbyrdet fikk en mye sterkere effekt. Og tungen hans ble løst slik at han forkynte Guds Ord på en helt ny og fri måte. Mange ble frelst der han holdt møter. Han sa at han følte han ville sprekke dersom han ikke fikk forkynne Jesus. Derfor brukte han enhver anledning. Polly ble også åndsdøpt, og de reiste rundt og forkynte sammen. Guds nærvær var med dem. En gang Smith gikk inn i en kolonialforretning, kom de andre som var der i syndenød og ropte om frelse. Han gikk forbi noen som arbeidet ute på jordet og spurte om de var frelst. Straks kom også de i syndenød og tok imot Jesus. En annen gang gikk han inn i et steinbrudd og forkynte evangeliet mens mennene arbeidet. De knakk sammen og overga seg til Jesus. Smiths pågåenhet og Åndens kraft brakte vekkelse mange steder.

En gang ble Smith bedt å besøke en alvorlig syk gutt i en by 15 kilometer fra stedet han var. Han syklet dit, og da han kom fram ble han møtt med at han kom for sent. Gutten var nær ved å dø. Hjertet hans var så svakt at de var redd han døde hvis de snudde ham. Gjennom bønn fikk Smith visshet om at gutten skulle bli frisk. Han ba derfor moren om å ta fram klærne hans. Men de trodde ikke han kunne bli frisk, og tok derfor ikke fram klærne. Smith var på stedet helt til neste dag. Han ba, var sammen med andre troende på et møte, og troens Ånd fylte dem mer og mer. Da gikk han inn til gutten og var alene i rommet sammen med ham. Han ba, og Guds kraft kom så sterkt at Smith ble liggende hjelpeløs på gulvet. Gutten reiste seg opp av senga, fullstendig helbredet. Han priste Jesus, og fikk på seg klær. Da han åpnet døra inn til resten av familie, fylte Guds kraft det rommet også, slik at de falt om. Søsteren som også var syk, ble momentant helbredet. Dette førte til vekkelse i hele byen, og mange overga seg til Jesus.

Smith Wigglesworth fikk nå så mye å gjøre med å forkynne at han sluttet som rørlegger. Han valgte å tro at Gud ville underholde ham. Men han sa til Gud at han ikke ville bringe vanære til Guds navn ved å se fattig ut. Da ville han heller begynne som rørlegger igjen. Hans siste rørleggerjobb var gjort!

Smith hadde en utrolig kjærlighet til mennesker. Han gikk ofte på husbesøk, vitnet om Jesus og ba for syke. Mange ble frelst og helbredet. Han ansatte også to mennesker til å ga rundt i byen for å samle de syke og fattige til møter. De kom, og salen ble full av blinde, mennesker i rullestol og andre syke. Han gråt av medlidenhet da han så dem. Først ga han dem et godt måltid mat. Deretter var det 1 ½ time med vitnesbyrd fra mennesker som var blitt helbredet. Neste uke inviterte han de tilbake. Da skulle han be for deres helbredelse. Mange ble mirakuløst helbredet. Bl.a. var det en fattig dame som satt i en ødelagt rullestol. Hun kunne springe hjem etter møtet.

Det finnes uttallige beretninger om mennesker som ble helbredet, og det fortelles også om over 20 som ble vekket opp fra de døde. Smith Wigglesworth reiste mye rundt, både i Europa, Amerika, Asia og Afrika. Han var også i Skandinavia. I Sverige ble han diskutert i Riksdagen, og de vedtok at han skulle nektes å legge hendene på de syke. Han prekte i en park i Stockholm for 20 000 mennesker. Representanter fra regjeringen var til stede for å sikre seg at loven ble holdt. Han ba de syke legge hendene på seg selv, og hundrevis ble helbredet. Denne metoden brukte han senere i store forsamlinger.

Han kunne også virke voldsom når han ba for syke. En kvinne var så syk at hun knapt kunne stå. Etter at Smith hadde bedt for henne, sa han at hun skulle løpe. Hun svarte at hun ikke kunne løpe. Da ropte Smith til henne at hun ikke skulle snakke, bare gjøre det han sa. Så hjalp han henne i gang, og hun løp og var helt frisk. En annen gang ble en dødssyk mann båret inn på båre. Han var full av kreft i magen. Legen hans hadde motvillig blitt med ham, fordi han regnet med at han kunne dø når som helst. Smith slo knyttneven i magen til den syke, slik at han ble liggende livløs. Legen ropte ut at Wigglesworth hadde tatt livet av mannen, men han gikk bare rolig videre og ba for noen andre. Minutter etter sto mannen opp fullstendig frisk! Han sa selv at han ikke kunne la seg påvirke av hva andre sa og av kritikk. "Det jeg tro på, det rører meg!" (s. 69) Han var full av medlidenhet med de syke, og gjorde ikke forskjell på folk. I en by ble han spurt om å besøke en fornem kvinne som var alvorlig syk. De kom inn i et fyrstelig rom hvor kvinnen lå i en seng full av broderier og flotte klær. "Det ser ut til at de har det behagelig!" sa Wigglesworth. Kvinne ble rasende og skjelt ham ut. Wigglesworth snudde og gikk, mens pastoren som var med ham fortvilet prøvde å overtale ham til å be. Dagen etter kom kvinnen på møtet. Hun hadde angret seg og bedt Gud om tilgivelse. Da hadde Guds kraft kommet over henne og helbredet henne.

Ofte ba han for salveduker som ble sendt til syke, og mange ble helbredet på denne måten også.

Ustanselig var han på farten, og ofte hadde han flere møter om dagen. Tusenvis kom, og han forkynte Jesus for dem, som frelser og helbreder. Deretter demonstrerte han Guds kraft ved helbredelser. Han besøkte også Oslo. Der var det helt kaos rundt turnhallen hvor møtet skulle være. Mange syke kom ikke inn. Da gikk han gjennom gaten først og ba for de syke der, for så å fortsette inne i salen. Også reisetiden brukte han til å forkynne Jesus. Om bord i båten til Australia sang og prekte han for de 1000 passasjerene, og festkvelden endte med bønn og frelse for mange medpassasjerer.

Hemmeligheten til kraften i tjenesten hans var tro på Guds Ord og Åndens kraft. Han fulgte 4 prinsipper:

Wigglesworth rådet de unge til å fylle hodet og hjertet med Guds Ord. Selv leste han aldri noe annet enn Bibelen. "Passivitet i troen er en røver som stjeler velsignelsen. Vekst kommer ved handling, ved at vi bruker det vi har og det vi vet. Ditt liv må være slik at du går fra tro til tro."

Smith Wigglesworth tok en gang en beslutning om at ingen lege skulle skjære i kroppen hans eller gi ham medisiner. Han var ikke imot leger, men valgte å leve i tro på Guds løfter. Dette levde han også etter, selv om det medførte store smerter. I 6 år led han av nyrestein. Når han skulle late vannet kom nyresteiner ut. Dette var smertefullt og mange ganger blødde han. Han samlet flere hundre nyresteiner. Men tilslutt ble han helbredet.

Profetier

I 1937 besøkte Wigglesworth Sør-Afrika. Her møtte han en av lederne innen Assemblies of God, David du Plessis. Da profeterte Wigglesworth at Gud ville utgyde sin Ånd over alle kirkesamfunn. Han profeterte også at de Plessis skulle bli en viktig del av denne åndsutgytelsen. Dette ble oppfylt i den karismatiske vekkelsen, hvor millioner av mennesker innen alle kirkesamfunn ble døpt i Den Hellige Ånd. David du Plessis sto sentralt i denne vekkelsen, noe han ble kritisert for av enkelte pinsevenner. Han fikk tilnavnet "Mr. Pinse"

Helt til det siste reiste Wigglesworth rundt og forkynte Guds Ord. Like før han døde fikk han flere prekeninnbydelser. Etter å ha lest disse, ble han bedrøvet når han merket at folk ble mer interessert i ham enn i Jesus. Da sa han at Jesus snart ville hente ham hjem.

Smith Wigglesworth døde den 12 mars 1947, i begravelsen til en venn.

Her kan du lese mer om Wigglesworth:

http://catchlife.org/smith_wigglesworth_god's_man.htm
http://www.streetlife.org.uk/wiggle.htm